Savasana ser enkel ut.
Du ligger stille på ryggen. Ingenting å prestere. Ingenting å få til.
Likevel er dette ofte stillingen mange hopper over, skynder seg gjennom – eller forlater rommet før. Og nettopp derfor er savasana ikke bare den mest undervurderte asanaen i yoga. Den er også den mest krevende. Og den mest nødvendige.
Savasana er ikke vanskelig fordi du ikke klarer å slappe av
Savasana er vanskelig fordi stillhet gir sinnet ingen steder å gjemme seg.
Når kroppen slutter å bevege seg, tar tanker og følelser igjen det vi har holdt i bevegelse. Kroppen går fra å gjøre til å kjenne. Nervesystemet skifter gir – fra handling til opplevelse. Dette skiftet kan oppleves som intenst, sårbart eller ubehagelig, særlig i en hverdag preget av tempo og konstant stimuli.
I savasana møter vi det som er – uten distraksjon. For mange er det uvant. For noen utfordrende. Nettopp derfor er det en så viktig del av praksisen.
Kroppen trenger å fullføre det livet avbryter
Savasana handler ikke om å «legge seg ned».
Den handler om å la kroppen få lande etter alt den har båret.
Gjennom dagen responderer kroppen kontinuerlig på krav, inntrykk og forventninger. Uten nok tid til regulering blir nervesystemet stående i beredskap. Over tid kan dette vise seg som spenninger, utmattelse, uro eller smerter.
I savasana får kroppen mulighet til å skifte fra sympatisk aktivering (handling) til parasympatisk regulering (hvile). Det er her restitusjon, integrasjon og heling faktisk skjer.
Derfor er savasana ofte den stillingen vi unngår
I en kultur som verdsetter prestasjon, effektivitet og tilgjengelighet, har vi blitt fremmede for hvile som ikke skal føre til noe. Hvile uten mål. Hvile uten resultat.
Savasana utfordrer dette direkte. Den ber oss om å være, ikke gjøre. Og det kan vekke rastløshet, motstand eller følelsen av at «jeg burde gjøre noe mer».
Men det er ofte nettopp her vi trenger å bli.
Savasana er der praksisen setter seg
Yoga skjer ikke bare i bevegelse.
Den skjer i integrasjonen.
Uten savasana blir praksisen ufullstendig. Muskler får ikke optimal restitusjon. Nervesystemet får ikke avslutte syklusen. Sinnet får ikke rom til å lande.
Fysiologisk støtter savasana blant annet restitusjon, hormonbalanse og immunfunksjon. Mentalt gir den rom for regulering, refleksjon og tilstedeværelse. Over tid bidrar den til bedre stressmestring, økt kroppsbevissthet og en dypere opplevelse av ro.
Savasana er ikke slutten av timen.
Den er stedet der praksisen faktisk får virke.
Hvorfor du bør prioritere savasana – også når du har dårlig tid
Når du kjenner at du «ikke har tid» til savasana, er det ofte et tegn på at kroppen trenger den ekstra mye.
Å bli liggende i stillhet er ikke passivitet. Det er et aktivt valg om å ta vare på både kropp og psyke. Ikke bare her og nå – men på lang sikt.
Savasana er ikke en quick fix.
Det er en praksis som bygger bærekraftig helse, uten unødvendig slitasje på muskler og ledd. Skånsom, men effektiv. Enkel, men dyptvirkende.
Avslutningsvis
I yoga er savasana ofte den siste stillingen.
I livet kan den være et nytt utgangspunkt.
Neste gang du ligger i savasana og kjenner uroen komme, bli litt til. Pust. La kroppen gjøre det den er designet for: regulere, integrere og hele.
For savasana er ikke bare den viktigste asanaen i yoga.
Den er en påminnelse om noe grunnleggende:
Hvile er ikke noe du gjør deg fortjent til etterpå.
Den er en del av selve praksisen.
Vil du oppleve savasana slik den er ment å føles?
Hos Emijoly Yoga & Pilates gir vi savasana den plassen den fortjener.
Ikke som en avslutning du skynder deg gjennom,
men som en integrert del av praksisen – der kroppen får lande, og nervesystemet får regulere seg.
I våre yogatimer, pilates og reformer-klasser jobber vi med:
– bevegelse som bygger styrke uten slitasje
– bevisst pust og tempo
– hvile som en aktiv del av helhetlig helse
Enten du er ny til yoga, eller har praktisert lenge, er du velkommen slik du er.
Utforsk klasser og medlemskap på www.emijoly.no
Og la praksisen få sette seg – helt til slutt.